Runebomma
En runebomme ble av samene regnet for å være ei magisk tromme, som ble brukt i forbindelse med offerhandlinger, og for å få kontakt med åndemaktene.
Bomma er laget av en ring av tre, som det er trukket reinkalvskinn over. På skinnet er det tegnet en rekke figurer, som hadde forskjellige betydninger.
| I mange andre kulturer var det også vanlig å tegne figurer på trommeskinn. Blant annet hos Indianerne i Nord Amerika. | Det finnes en runebomme på nordlandsmuseet som alle kan dra å se på. Dette er en ekte runebomme, som har blitt restaurert i Tromsø. |
Mer utstyr som var til runebomma var en hammer (til å slå med), og ulike visere. Viserne kunne være ringer eller små figurer av reinhorn.
Hvem hadde runebomme?
-Hver eneste familifar hadde en bomme.
-Bare noaidene hadde spesielle kunnskaper, og evner, til å bruke runebomma sånn som den virkelig skulle brukes.
-Ugifte kvinner fikk ikke røre runebomma. Samene trodde den da kunne bli uren, og at den da spådde feil.
Finnes det mange runebommer idag?
Nei, dessverre. I hele norden finnes det bare 60-70 runebommer på museum. Årsaken til dette er at misjonærene sa at gudene til samene var djevelen og hans følgesvenner. Dette førte til at samene måtte kvitte seg med alt som hadde med sine gamle guder å gjøre, også runebommen. Dermed ble nesten alle bommene ødelagt.
Noen av samene gjemte bommene sine, sånn at de kunne bruke dem i all hemmelighet. Noen andre gjemte den for at den ikke skulle bli ødelagt.
