|
|
|
|
|
Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet
med de tusen hjem, -
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.
Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Yes, we love with fond devotion
This our land that looms
Rugged, storm-scarred o'er the ocean,
With her thousand homes.
Love her, in our love recalling
Those who gave us birth.
And old tales which night, in falling,
Brings as dreams to earth
Norseman, whatsoe'er thy station,
Thank thy God, Whose power
Willed and wrought the land's salvation
In her darkest hour.
All our mothers sought with weeping
And our sires in fight,
God has fashioned, in His keeping,
Till we gained our right.
Yes,we love with fond devotion
This our land that looms
Rugged, storm-scarred o'er the ocean,
With her thousand homes.
And, as warrior sires have made her
Wealth and fame increase,
At the call we too will aid her,
Armed to guard her peace.
|
|
|
|
|
|