 |
|
 |
Startside
Hjelp
lederne
Et
fantastisk hjelpemiddel
Vellykket
Internettbruk
Våre
fire nyttige grep
Bankenes
mulighet
Banker
som er med
Vi
vil gjøre 2+2=5
Kundenes
mening
Tre Internetteksempler
www.foreldrenett.no
Dette nettstedet er laget av Tone E. Berg i Stavern med
små midler og uten stor Internett-erfaring på
forhånd. Nettstedet sikter mot gravide og
småbarnsforeldre og har etter få månder
fått stor trafikk (over 5000 pr. døgn) og
dermed interesse for annonsering
www.startsiden.no
Denne ble laget av en NRK-medarbeider på fritida.
Nylig ble den solgt for over 10 millioner på grunn av
forventete reklameinntekter. Det forteller litt om
utviklingen og mulighetene. Det er viktig for
distriktsbdriftene å bli med på begge sider av
denne prosessen.
www. curo.no
Dette nettstedet er jeg indirekte ansvarlig for. Det ble
laget tidlig i 1999 av en medarbeider uten
forhåndskunnskap om Internett. Målet var å
gi informasjon til oppfinnere. Nettstedet får nå
8000 besøk pr. måned og generer adskillige
forespørsler og oppdrag. Ved telefonhenvendelser
spares det tid ved å vise til innholdet. På
grunn av omfanget, har nettstedet fått god plassering
hos Kvasir.
Kunnskapsrevolusjonen
Propagandarevolusjonen
Salgsrevolusjonen
Samarbeidsrevolusjonen
Artikkel i FIRMA nr. 3-1999
For to år siden var boka om Adobe Pagemill min påskelektyre. Utgangs-punktet var tanken om Internett som nødvendig almendannelse. Men html-kodene ble for vanskelige og for tidkrevende for en uoppdat(a)ert sivilingeniør.
Påska året etter kom Selling on the Internett, uten koder, men med tips om hvordan reklamefolk prøver å flytte sine teser over på skjermreklamen. Fortsatt var «veven» bare et sted å surfe på.
Men så kom US-magasinet Success med tilbud om gratis nettsted i formular-form. I løpet av 30 minutter hadde jeg laget mitt eget nettsted på engelsk, med fire sider tekst om den spennende framtid og litt boksegrafikk. Enklere kunne det ikke bli.
I år (1999) var påskelektyren boka Claris Home Page, bruksanvisning for å lage nettsted. Og deretter Philip and Alex´s Guide to Web Publishing.
Etter Claris-boka ble den enkle innsikten omsatt til en bokhandel på Internett. Claris-programmet, med komplett bruksanvisning innebygd og en enkel trykt ABC i tillegg kostet under 1000 kroner. Etter fem-seks timer planlegging og innlegging var en Internett-butikk oppe og på lufta. I dette tidsforløpet var det også rom for fem minutts tid til å inngå kommisjonsavtale med nettbokhandelen amazon.
For å unngå misforståelse, skal jeg tilføye at mitt opplegg er basert på å skaffe bestillinger til amazon, som gjør jobben med ekspedisjon og pengeinnkreving. Min oppgave er å overbevise brukerne i kulturerte omgivelser om at de fortsatt bør ha noen papirbøker i hylla og mellom hendene.
En norsk bokhandel med nærvær på nettet var ikke istand til å vurdere om formidlingsalg var noe for dem.
Parallelt med dette planlegger jeg et personlig nettsted med tittelen Power to all my friends. Dette blir til litt langsmed og er nok ikke oppe og går før over årsskiftet.
Samtidig er jeg med på å utvikle www.curo.no til å bli (målsetting) beste nettsted for nordmenn med gode idéer.
Det er fortsatt et langt stykke å gå, men vi tror at vi har mer å tilføre enn de fleste rundt oss på dette feltet.
I mellomtida er har jeg også skaffet patentkontoret CURO et nettsted som hadde nær 8000 "hits" i oktober, uten særlig PR.
Jeg ramser ikke dette for å fortelle at jeg er blitt bitt av en Internett-basille. På linje med språk, matematikk, telefonen, økonomi, statistikk og forskjellige andre disipliner, kan Internett aldri bli mer enn et hjelpemiddel og verktøy til å formidle og overføre. Mange gjør det til et «selbstzweck» og levebrød. Jeg har ikke mer enn én time i gjennomsnitt daglig for læring, leting, innlegging av filer, oppdatering og så videre. Det blir liten og ingen tid til nysgjerrig surfing og kuriosajakt.
Like fullt oppfatter jeg Internett som et revolusjonerende medium og middel, som vil sørge for omveltning på flere områder. Gjennom dataskjermen ser jeg konturene av fire revolusjoner:kunnskapsrevolusjonen,propagandarevolusjonen,salgsrevolusjonen ogsamarbeidsrevolusjonen.
vil gripe om seg på flere måter: Hvem som helst i Norge kan for under 10.000 spenn være en del av «cybercommunity» og skaffe seg tilgang, direkte eller indirekte, til enorm informasjonsmengder. Riktignok klager noen over søppel og reklame. Men porno-delen skal ligge under 1%. Og foretak og organisasjoner som bare flytter spraglete annonser inn på nettet vil hurtig bli forbigått av andre som flesker til med nyttig og inspirende stoff. Internett blir demokratisk gjennom den lave terskelen. Og aktørene blir derfor utsatt for Darwins lov. Det er vanskelig å konkurrere med skarpe hjerner, når billigste billett er nesten gratis. Derfor vil Internett hurtig vokse fra å være gule sider til å tilby en del av kompetansen til dem som står i de gule sider, pluss mye mer.
Internett vil gradvis svekke verdien av tradisjonell skoleutdannelse og samtidig innføre nye læretilbud, der det nye kan ligge på flere plan.
Internett gir vanlige mennesker tekniske muligheter som ville gjort Goebbels missunnelig. Motiverte uten datakunnskap, kan nå både mestre det tekniske ved nettsted-bygging og tilegne seg en del trick for å fange interesse og skape trafikk. Og dette betyr at alle politiske budskap og alle religiøse og anti-religiøse emissærer kan komme til syne. Eteren er ikke lenger bare for de store og mediakjendisene. Tiåringen i USA, som ble plaget av sin psykotiske mor kunne lage et nettsted for å få gjester til å bearbeide de lokale dommerne som skulle behandle hans sak, slik at han fikk flytte til faren.
Denne lave terskelen for å spre informasjon skaper uante muligheter på godt og på vondt. En kan være pessimist med hensyn til destruktive budskap og markedsføring av varer vi ikke ville savnet dersom vi ikke fikk vite om dem. Men risikoen for misbruk blir etter min mening mange ganger oppveid av de demokratiske verdiene. Plutselig blir ikke NRK, VG og de andre gigantene lengre monopolister i meninger og nyheter. Jeg kan fordømme den offentlige sløsingen uten å bli sensurert og Norsk Bedriftsforbund kan bli like lett synlig som NHO og LO.
Til tross for at det er salgskanelen Internett som er mest i vinden, tror jeg at dette er den revolusjonen som vil gå saktest. Men at det vil skje en omlegging av handlevanene og en oppblomstring av netthandelen er opplest og vedtatt. Men det er lite trolig at netthandel vil øke den total omsetning.
Jeg har ikke forutsetninger for å forutse særlig mye. Men jeg tror at nettsalg vil gi en del nye aktører, det vil gi anledning til en del små enheter med spesialtilbud, det vil gi mer internasjonal handel, og det vil gjøre spesielle varer lettere tilgjengelig.Det vil i hvert fall bli plass for mange nye tilbud, les om Terje Borgen på side 8.
Hovedpoenget er at det er plass for intitiativ fra personer og grupper som ikke er aktører idag.
Her kan det komme en del overraskelser for dem som er uforberedt. Teknikken i Internett, med kombinasjonen av interaktive nettsted, intranett og epost, gir muligheter for opprettelse av nettverk og forskjellige former for samarbeid som ikke har vært mulig før. Sosiolog-ekteparet Jessica Lipnack og Jeffrey Stamps, som har jobbet med «networking» i over 20 år, skriver entusiastisk om nye former for globalt samarbeid i boka Virtual Teams.
Dette vil komme i tillegg til og ikke i stedet for noe som allerede eksisterer.
Når jeg møtes med patentkolleger fra andre land i Norden, gir nettet oss nå muligheter til samarbeid, som vi ikke hadde tidligere, i hvert fall ikke uten store investeringer. Dermed kan ti små patentkontor samle like stor kompetanse som ett stort og snu seg to ganger mens det store innkaller til styremøte.
Alt dette vil naturligvis forlange nye måter å arbeide på for mange aktører. Men brukerterskelen er lav. Og her som ellers vil nyttig nytenkning tvinge seg fram for den som vil overleve.
Samtidig vil de som bruker Internett som leketøy eller lar sine medarbeidere gjøre det, til fortrengsel for aktiv omstilling, miste grepet.
Noen bransjer vil være mer sårbare enn andre. Men ingen vil helt kunne overse et kommunikasjonsnett med slike dimensjoner. Like lite som det er mulig å komme videre ved å tøyse rundt eller bare henge opp prydannonser i fancy grafikk.
Informasjonsteknologi har skapt omveltning i kommunikasjonsmønsteret på mange områder. Dagens unge menn har ikke passfoto, men fotofil på harddisken. Brevsendinger er på veg ut.
Den som makter å tolke signalene og bli med på utviklingen, helst som aktiv medspiller, har et vinnerlodd, både i forhold til dem som ingen lodd har, fordi de holder seg utenfor det hele, og i forhold til dem som flytter tradisjonell kommunikasjon over i ny drakt og lar være å tenke nytt.
Dagens samfunn er opptatt av å bevare de svake - «the survival of the unfittest». Men i det lange løp vil de som tilpasser seg best overleve best. Dette gjelder også i forholdet til Internett. Og deg gjelder dine bedriftskunder
Reiel Folven
